..er jeg ikke så flink til..
Når man ligger en hel natt og er overbevist om at det er bergensere som roper i overetasjen mens de hører på 'Guns'n'Roses Live in Tokyo' (verdens desidert lengste konsert) så KAN det ha noe å gjøre med at det er nettopp det du har gjort de siste tre-fire dagene, kun avbrutt av flyktige ekskursjoner på butikken for å se om de muligens fremdeles har mer pizza og øl igjen og enda flyktigere byturer når nevnte butikk har funnet på å STENGE...
Det er godt jeg reiser ut i skogen for å finne meg selv i morgen tidlig, selv om National Geographic sitt program om bjørneangrep ikke nødvendigvis gjorde underverker for gårsdagens angst.
----------------
Soundtrack: Jokke & Valentinerne - Eller var det en drøm
11 juli 2008
22 juni 2008
Du kan ikke stave festival uten fest, vøtt! (Gammelt Gressvik-ordtak)
Når livet er frustrerende og man er mer forvirret og svimmel enn vanlig, da er det godt å ha en Elisabeth som er iherdig nok til å bare bestemme seg for å vinne Hovebilletter for så å sette seg ned og gjøre nettopp det. Når man allikevel skal rave rundt i tåka annenhver dag og være både understadig beruset og over middels udregelig kan man like gjerne gjøre det på festival. Der ser det i alle fall hakket mer normalt ut.
Band of Horses - Funeral:
Pete Doherty - Beg, Steal or Borrow:
Jeg gleder meg!
---------------
Soundtrack: Babyshambles - Fuck Forever
Band of Horses - Funeral:
Pete Doherty - Beg, Steal or Borrow:
Jeg gleder meg!
---------------
Soundtrack: Babyshambles - Fuck Forever
Etiketter:
Elisabeth,
Fanting og drukkenskap,
Musikk,
YouTube
12 juni 2008
'Toastjernet mitt er gått i stykker, så jeg får ikke varmet pølsebrødet, dessverre...'
Jobben min har brent ned.
Dvs - den brenner for så vidt enda. Det er ingenting igjen.
På radioen venter de på at 'de ansatte skal ha et møte senere i dag, slik at alle i Fredrikstad som har leid film og skal levere i dag skal få vite hva de skal gjøre'.
Jeg tenker mest på at jeg har vasket og skrubbet i to uker fordi det fryktede Hovedkontoret skulle komme på kontroll i morgen, fredag. 106 timer har jeg jobbet siden jeg ble ferdig med eksamen den 28. mai.
I natt, sånn i ett-tiden, var jeg urolig og tenkte at noe var galt. Jeg fikk en ansatt som bor rett over gaten for butikken til å gå ned og sjekke om jeg hadde husket å låse døren da jeg gikk.
Det hadde jeg.
----------------
Listening to: Billy Joel - We Didn't Start the Fire
Dvs - den brenner for så vidt enda. Det er ingenting igjen.
På radioen venter de på at 'de ansatte skal ha et møte senere i dag, slik at alle i Fredrikstad som har leid film og skal levere i dag skal få vite hva de skal gjøre'.
Jeg tenker mest på at jeg har vasket og skrubbet i to uker fordi det fryktede Hovedkontoret skulle komme på kontroll i morgen, fredag. 106 timer har jeg jobbet siden jeg ble ferdig med eksamen den 28. mai.
I natt, sånn i ett-tiden, var jeg urolig og tenkte at noe var galt. Jeg fikk en ansatt som bor rett over gaten for butikken til å gå ned og sjekke om jeg hadde husket å låse døren da jeg gikk.
Det hadde jeg.
----------------
Listening to: Billy Joel - We Didn't Start the Fire
09 juni 2008
Dædidædi!
'Jeg gjorde det ikke med vilje, altså!' sa Elisabeth gang på gang etter at vi hadde fisket henne opp fra der hun plasket rundt i vannet mellom snekka til Patrick og bryggepromenaden. Selv kom jeg fra helgen uten store skader, dersom vi ser bort i fra kulen i panna. Jeg trodde først den kom av at baderomsdøra hadde ramlet i hodet på meg da jeg i min iver etter å tørke Elisabeth røsket den av hengslene, men da jeg oppdaget skrubbsårene på knærne mine måtte jeg bare innse at fredagskvelden nok inneholdt en hel del mer kløning enn det jeg først var klar over.
Men det var god agurk.
----------------
Soundtrack: Dropkick Murphys - Irish Drinking Song
Men det var god agurk.
----------------
Soundtrack: Dropkick Murphys - Irish Drinking Song
Etiketter:
Elisabeth,
Fanting og drukkenskap
30 mai 2008
Nothing is Real
Så. Klokken var fem på morgenen, det var tolv timer siden jeg hadde begynt å lese, fire til eksamen og jeg bestemte meg for å sove et par siden jeg bare hadde tjue sider igjen av pensum.
Jeg var ved godt mot. I Kjent Stil hadde jeg multitasket meg gjennom eksamensforberedelser med pensum, mangfoldige liter is, musikk, blogger og telefon. Og msn, selvsagt, der jeg mottok uvurderlige råd fra hjelpsomme venner:
'EU? Det er nesten det samme som auuu, det!' (Elisabeth)
'EU? Det er vi I MOT! (Patrick)
Uheldigvis glemte godeste Jacky å spørre om akkurat de tingene der.
Så halve eksamenstiden satt jeg og var SINT på meg selv. Fordi når man har intet mer enn et knøttlite pensum på 150 sider som egentlig ikke hører noe sted hjemme på et høyskolekurs er det nesten ikke lov å ikke få en God Karakter. Og når jeg sier God mener jeg selvsagt Best. Fordi:
- Nei, det viktigste er ikke at jeg står.
- Nei, C er ikke en god karakter.
- Nei, det viktigste er ikke at jeg har gjort mitt Beste.
Jeg er ikke en gang sikker på om jeg vet hva det er.
Og - - JA, når jeg er så nervøs at jeg tror jeg skal få hjerneslag fordi jeg har Surret i to uker i stedet for å gjøre Mitt Beste og ender opp med å få en B så er jeg ikke Lettet og Lykkelig. Da er jeg nemlig Småsur og Irritert fordi jeg ikke fikk en A, også er jeg en smule Flau og Pinlig Klar Over min egen Irrasjonalitet.
Den andre halvdelen av eksamenen min? Da fant jeg på ting om Europaparlamentet og slikt.
Dere aner ikke hvor lykkelig jeg ble over å finne denne posten omhandlende Aer og fioliner borte i Skrivesakene til t.
Jeg tror imidlertid det er en mulighet for at jeg har sett et lys. I forrige uke fikk jeg nemlig min aller første E. Jeg er, og har muligens alltid vært, et menneske som får A, ellers gidder jeg bare ikke. Om jeg nå skulle finne på å STRYKE i EU-kunnskap.. da kan det omsider bli slutt på dette Sirkuset jeg kaller utdanning. Også kan jeg for første gang i mitt liv bli en God Student.
Det gleder jeg meg til. Da skal jeg til og med høre på at du, midt i prosessene mine, finner på å si 'jeg vet det går bra, du er jo så flink, atte! Dette greier du!' uten å gå helt vaffelrøre og bli få forbistret at jeg må gå sporenstreks til sengs og sove i mangfoldige timer uten en gang å ha pensum under hodeputen.
Nå? Nå har jeg ferie. Det feirer jeg med å jobbe alle vaktene unntatt én på jobbenmin i løpet av fire dager. Jeg er nettopp ferdig med min første av tre tolvtimers, og jeg er allerede overbevist om at Braincoolermaskinen driver og plystrer 'Penny Lane' mellom sangene på Beatles-cden jeg plager kundene mine med i disse dager.
Andre ting jeg gjør for å drive de hurtigst mulig til vanvidd er å hoppe opp og ned og rope 'smågodt på tilbud, smågodt på tilbud' så fort de nærmer seg disken (jeg tar nemlig mitt tretimers mersalgskurs svært alvorlig), overtale de til å se filmer jeg vet det bare er jeg og LegoLars som liker i hele verden, samt stadig være fanget bak hyller, inne i stativer eller oppe på høye ting når de er som mest Sårbare og Forvirrede og behøver Umiddelbar Veiledning av Kyndig Personnell (Meg!).
Det skal bli en fin jobbsommer, tror jeg.
----------------
Soundtrack: Beatles - Strawberry Fields Forever
Jeg var ved godt mot. I Kjent Stil hadde jeg multitasket meg gjennom eksamensforberedelser med pensum, mangfoldige liter is, musikk, blogger og telefon. Og msn, selvsagt, der jeg mottok uvurderlige råd fra hjelpsomme venner:
'EU? Det er nesten det samme som auuu, det!' (Elisabeth)
'EU? Det er vi I MOT! (Patrick)
Uheldigvis glemte godeste Jacky å spørre om akkurat de tingene der.
Så halve eksamenstiden satt jeg og var SINT på meg selv. Fordi når man har intet mer enn et knøttlite pensum på 150 sider som egentlig ikke hører noe sted hjemme på et høyskolekurs er det nesten ikke lov å ikke få en God Karakter. Og når jeg sier God mener jeg selvsagt Best. Fordi:
- Nei, det viktigste er ikke at jeg står.
- Nei, C er ikke en god karakter.
- Nei, det viktigste er ikke at jeg har gjort mitt Beste.
Jeg er ikke en gang sikker på om jeg vet hva det er.
Og - - JA, når jeg er så nervøs at jeg tror jeg skal få hjerneslag fordi jeg har Surret i to uker i stedet for å gjøre Mitt Beste og ender opp med å få en B så er jeg ikke Lettet og Lykkelig. Da er jeg nemlig Småsur og Irritert fordi jeg ikke fikk en A, også er jeg en smule Flau og Pinlig Klar Over min egen Irrasjonalitet.
Den andre halvdelen av eksamenen min? Da fant jeg på ting om Europaparlamentet og slikt.
Dere aner ikke hvor lykkelig jeg ble over å finne denne posten omhandlende Aer og fioliner borte i Skrivesakene til t.
Jeg tror imidlertid det er en mulighet for at jeg har sett et lys. I forrige uke fikk jeg nemlig min aller første E. Jeg er, og har muligens alltid vært, et menneske som får A, ellers gidder jeg bare ikke. Om jeg nå skulle finne på å STRYKE i EU-kunnskap.. da kan det omsider bli slutt på dette Sirkuset jeg kaller utdanning. Også kan jeg for første gang i mitt liv bli en God Student.
Det gleder jeg meg til. Da skal jeg til og med høre på at du, midt i prosessene mine, finner på å si 'jeg vet det går bra, du er jo så flink, atte! Dette greier du!' uten å gå helt vaffelrøre og bli få forbistret at jeg må gå sporenstreks til sengs og sove i mangfoldige timer uten en gang å ha pensum under hodeputen.
Nå? Nå har jeg ferie. Det feirer jeg med å jobbe alle vaktene unntatt én på jobbenmin i løpet av fire dager. Jeg er nettopp ferdig med min første av tre tolvtimers, og jeg er allerede overbevist om at Braincoolermaskinen driver og plystrer 'Penny Lane' mellom sangene på Beatles-cden jeg plager kundene mine med i disse dager.
Andre ting jeg gjør for å drive de hurtigst mulig til vanvidd er å hoppe opp og ned og rope 'smågodt på tilbud, smågodt på tilbud' så fort de nærmer seg disken (jeg tar nemlig mitt tretimers mersalgskurs svært alvorlig), overtale de til å se filmer jeg vet det bare er jeg og LegoLars som liker i hele verden, samt stadig være fanget bak hyller, inne i stativer eller oppe på høye ting når de er som mest Sårbare og Forvirrede og behøver Umiddelbar Veiledning av Kyndig Personnell (Meg!).
Det skal bli en fin jobbsommer, tror jeg.
----------------
Soundtrack: Beatles - Strawberry Fields Forever
Etiketter:
Generell forvirring,
Jobbenmin,
Studentliv
25 mai 2008
Engelsk bil, engelsk bil...
Nei, det hjelper ikke at jeg har vært tilbake i Norge i snart fem måneder. Jeg blir mer og mer anglofil for hver dag som går. På min egen, lille måte altså. 'I England..' sier jeg. 'Da jeg var i York, vet du..' forteller jeg minst én gang om dagen. 'Bli med og se hva jeg mener en gang?' spør jeg håpefullt, men det er ingen forståelse å spore noe sted. Så når jeg er desperat etter et skudd er jeg nødt til å ty til YouTube.
Nå skal dere få se mannen som står for dosen min i disse dager.
Jim Sturgess representerer på en skrudd måte alt jeg savner ved England akkurat nå. Dessuten er Across the Universe en ordentlig godfilm som man ikke kan unngå å få bobler i magen av :)
Tuva, DU skjønner hva jeg mener, ikke sant? Vi er sånn passe wannabe-'pale young anglicans' begge to, mener jeg...
Uansett; enjoy (vent til han synger!!!):
Iih!!!
----------------
Soundtrack: The Beatles - I Wanna Hold Your Hand
P.S: Jeg tror jeg nettopp har begynt å ane hva som EGENTLIG er det 'typisk engelske' ved engelske menn(esker), og jeg synes det er fryktelig morsomt å se på gamle opptak av The Beatles og finne igjen disse trekkene hos dem.
Nå skal dere få se mannen som står for dosen min i disse dager.
Jim Sturgess representerer på en skrudd måte alt jeg savner ved England akkurat nå. Dessuten er Across the Universe en ordentlig godfilm som man ikke kan unngå å få bobler i magen av :)
Tuva, DU skjønner hva jeg mener, ikke sant? Vi er sånn passe wannabe-'pale young anglicans' begge to, mener jeg...
Uansett; enjoy (vent til han synger!!!):
Iih!!!
----------------
Soundtrack: The Beatles - I Wanna Hold Your Hand
P.S: Jeg tror jeg nettopp har begynt å ane hva som EGENTLIG er det 'typisk engelske' ved engelske menn(esker), og jeg synes det er fryktelig morsomt å se på gamle opptak av The Beatles og finne igjen disse trekkene hos dem.
22 mai 2008
Er det ikke det ene...
En av de selvstilte diagnosene mine er at jeg er Perfeksjonist Uten Selvdisiplin, det har jeg nevnt før, og det er en tilstand som nesten uten unntak fører til hysteriske mengder frustrasjon både i eksamenstider og andre tider..
Én ting som av og til har en sterk tendens til å komplisere livet mitt ytterligere er det faktum at jeg er utstyrt med en Over Gjennomsnittlig Sterk Ansvarsfølelse.
Nå er det nok mange som tror at jeg juger, men det er fordi denne ansvarsfølelsen kun gjør seg gjeldende i tilfeldige utvalgte situasjoner; for eksempel når jeg rydder og vasker både frivillig og uten å få betalt ut i de sene nattetimer bare fordi jeg har fått en skrudd idé om at det er MIN skyld at butikken ikke er ren og pen nok til å få sjefsbesøk i morgen rett og slett fordi at jeg ikke har vært på jobb på en god stund.
----------------
Soundtrack: Charta 77 - Lilla Björn och Lilla Tiger
Én ting som av og til har en sterk tendens til å komplisere livet mitt ytterligere er det faktum at jeg er utstyrt med en Over Gjennomsnittlig Sterk Ansvarsfølelse.
Nå er det nok mange som tror at jeg juger, men det er fordi denne ansvarsfølelsen kun gjør seg gjeldende i tilfeldige utvalgte situasjoner; for eksempel når jeg rydder og vasker både frivillig og uten å få betalt ut i de sene nattetimer bare fordi jeg har fått en skrudd idé om at det er MIN skyld at butikken ikke er ren og pen nok til å få sjefsbesøk i morgen rett og slett fordi at jeg ikke har vært på jobb på en god stund.
----------------
Soundtrack: Charta 77 - Lilla Björn och Lilla Tiger
Etiketter:
Generell forvirring,
Hverdagsliv,
Uffda
Abonner på:
Innlegg (Atom)
